Road trip to Chicago

Jeg innser at jeg ikke var så veldig god til til å oppdatere som jeg håpet på, men for å i det minste kunne ha noe å poste har jeg fått lov til å sakse litt ifra bloggen til Gudmund (www.gudmund.net) som har vært på en del av de samme tingene som meg

Lørdag den 9. september hadde vi bestemt oss for å ta en liten svipptur til Chicago for å gå på John Mayer konsert. Vi hentet en leiebil på flyplassen i Minneapolis og satte kursen mot Chicago ca kl 10 om morgenen. I etterkant måtte vi nok innse at det å se på kartet og bedømme avstand her i landet er litt annerledes enn hjemme. Vi regnet med 6,5 time kjøring hver vei, men endte opp med åtte hver vei. Hver stat i USA er jo på et størrelse med et middels europeisk land.

Etter en times kjøring, vel inne i Wisconsin, med Gudmund bak rattet, ble vi stoppet av Higway Patrol. Vi hadde lagt oss over i venstre filen nedover en lang bakke og lå i ca 80 miles i timen. Desverre så stod det en bil med en lubben og skummel politimann inni ved siden av veien. Han la seg kjapt på hjul, og vi bremset ned til 65, som var fartsgrensen. Så kom blålyset, så kom nedbremsing, så kom han ut og ga meg en skriftlig advarsel for speeding. Det var litt skummelt og litt kult. Wisconsin er kjent for å være tøffe når det gjelder fartsbøller… Kanskje var det mye papirarbeid med utlendinger? Sånn som det er med tyskere i Norge. Vi slapp uansett unna med skrekken.

Etter enda en time på veien, så vi et skilt langs veien. Det var norske flagg, lefse og husflidstemning. Vi svingte av veien og endte opp i en liten by som het Ossea. Sjappa het “Norske Nook”, og var oppkalt etter hjørnet den lå på. Der pleide nordmennene å sitte og tygge tobakk. Vi spiste nydelig norsk hønsefrikasse, og lo av alle de fornøyelige stavefeilene rundt i lokalet.


Etter en lengre kamp om plass i kjørefilene inn mot Chicago, kom vi akkurat frem i tide til konserten med Cheryl Crow og John Mayer. Fantastisk bra konsert! Jeg vet ikke om noen av dere har sett filmen "Harold and Kumar goes to WhiteCastle" men i denne filmen så gjør de alt for å få spist på en fastfood sjappe som heter Whitecastle. De selger mini burger for en sinnsykt billig penge. Det at de koster 40 cent stykke må jeg faktisk inrømme at påvirket kvaliteten.


Sent på kvelden satt vi kursen mot Minneapolis igjen. Fantastisk å komme “hjem” kl 07.70 søndag morgen etter 1406 kilometer i en kjip amerikansk minivan. (Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.)